Derby!
Det finnes få ting i fotball som er artigere enn å slå naboklubben. Og det finnes få værre ting enn å tape mot dem. Et derby skal være fulle tribuner, tribunekok, og vill innsats. Et derby er noe man skal glede seg til, og det er en kamp som lever sitt helt egne liv. Om man ikke ønsker å se denne kampen, hvorfor drar man på stadion over hodet da? Mange drar kun på kamper ved spesielle anledninger, og dette er en slik. Man kan ikke velge sine rivaler, de følger med i det man stifter en klubb. Både Odd og Sandefjord skulle sikkert ønske de hadde noe sprekere naboer, men vi får ta det vi får.
Derbyhistorikken kan deles inn i to, før og etter pandemien. Frem til pandemien var Odd totalt overlegene, og vår eneste seier før 2020 kom tilbake i 2008. 3-0-kampen hjemme mot Odd det året er et av mine høydepunkter som supporter. Grunnen er enkel, vi fikk juling av Odd hver gang vi dro til Skien. 0-5 x2 var de to verste. Tap som naturligvis ligger i motsatt ende av skalaen. Så kom pandemien, som snudde på maktforholdet. Tre strake seire i Skien, og en seier i cupen 2022 (i 23). Hjemme har vi ikke vunnet etter pandemien heller, men vi har for vane å ta poeng.
Nedsnakking
Dette er noe vi er i norgestoppen på. For hvert eneste tap skal hele verden høre hvor grusomme vi er, ikke kun i sist kamp, men på alle nivåer. Det er ikke måte på hvor ille alt står til når vi taper fotballkamper. Dette til tross for at vi burde vite vår plass i fotball-hireakiet. Denne evige nedsnakkingen og nedrakkingen på klubben vi skal støtte fører null positivt med seg. Rett etter kamp er det helt naturlig å være sinna og skuffa, men frem mot neste kamp er det viktig å nullstille. To ting er sikkert i fotball, man kommer til å vinne igjen, og man kommer til å tape igjen.
Jeg gjenntar det i hver kamptråd om dagen, men vi er altså i Eliteserien, en serie hvor vi har minst penger, lavest lønnsbudsjett, færrest tilskuere, og mest sannsynlig en av de svakeste stallene på papiret. Alle poeng i år, som tidligere år, er en god prestasjon. Vi er nødt til å være på vårt beste for å ta poeng. Vi kommer til å rykke ned en gang, og vi kommer til å rykke opp igjen også. Det er dette vi får som Sandefjord-supportere. Et ganske godt fotball-lag ut fra forutsetningene, som kan slå de større klubbene på en god dag. Å rakke ned på spillere og trenere vinner ikke kamper. Ei heller hjelper det å holde seg hjemme fra kamp. Om ikke vi støtter oss selv, så er det ingen andre som gjør det heller. Ingen andre lags supportere kommer til å savne oss om vi rykker ned. Om vi mister trua, er det over.
Frem mot derbyet vil jeg som vanlig oppfordre til å snakke positivt om egen klubb. Få folk til å ville komme på kamp. For vi er jo glade i klubben når vi taper også? Om det er én ting vi burde lært i denne byen er de å tåle noen tap. Det er bedre å tape en kamp eller tre mot bedre lag, enn å vinne mot bunnlag i OBOS. En seier i Eliteserien veier opp for masse, og den seieren kan meget mulig komme på søndag. I den hjemmekampen det er deiligst å vinne hvert år. At vi ikke gjør det vært år, gjør det ekstra deilig når det skjer. Ingen klubber i verden kan garantere godt spill eller seier hver gang, men jeg kan garantere at det er mulig hver gang. Ikke ta Eliteserien for gitt, før eller siden kan det ha gått flere tiår sia sist. Og ikke ta et derby mot Odd for gitt, plutselig er det Ørn som er det nærmeste derbyet.
Hvem starter?
Keto er det sikreste kortet, og også midtforsvaret burde være det. Moen Foss og Taaje er fremdeles de samme som stoppa Brann og (nesten) Rosenborg. Pålerud spilte for SF2 sist, men starter vel neppe allerede mot Odd. Derfor tipper jeg Loftesnes-Bjune og Walle Egeli fra start igjen. Lokale unggutter i et derby, sånn skal det være.
Ottosson er nesten like bankers som Keto sentralt. Med Amin ute tipper jeg Bikoro og Nilsson får spille. Ruud Tveter får gjennomgå når laget ikke scorer, mens han hylles når vi vinner selv uten han på scoringslista. Han er vår eneste spiss, og spiller i grunn like bra hver gang. Han må få flere baller, også må laget spille bedre rundt han. Han kommer aldri til å bli en Ronaldo, og det må vi tåle. Med cupkampen mot Odd friskt i minne, må vel nesten Danilo og Dunsby starte. Jeg har trua på at angrepet skal komme seg igjen nå.
Fotballfest!
Engasjerte mennesker med blå hjerter varter opp til fest både før og under kamp. Alt resten trenger å gjøre er å møte opp og bli med. Corner skal fylles og Blå Sone skal fylles. Vi sees på derbyet, hvor vi igjen skal knuse Odd, og snu sesongen tilbake på rett kurs.
